Snart er leiligheta innflyttingsklar..Ser ut til at det blir flytting i løpet av helga! :) Wooopah!:) -K-
for 3 måneder siden
Nye knotter!:)
Etter å ha tråla igjennom 5 butikker på jakt etter nye knotter til skapdørene..så endte jeg opp med disse!:) Er knakende fornøyd:D Jeg kjøpte totalt 10 stk.. 8 stk til skapdørene på soverommet, mens 2 stk skal være i gangen :) Kjæresten ble også fornøyd! :):)
Overraskelser
er alltid velkomne til meg :) Særlig om det dreier seg om gaver... hihi, barnslig, men sant :) Jeg blir fornøyd bare det er en liten ting. Det er ikke prisen eller størrelsen på pakken som har noe å si, MEN det faktum at noen har tenkt på meg.. og plukket ut noe som de vil glede meg med :D
Så da mamma og H kom på besøk i helga, ble jeg veldig glad da hun hadde med noen poser til meg..Min kjære syss hadde laget istand MANGE små pakker. Små saker, MEN som betyr mye for meg :) Laget av (forhåpentligvis) kjærlighet og omtanke.. Hun har vært skikkelig kreativ og flink!:) Jeg ble veldig rørt og ikke minst ivrig.. Ivrig fordi jeg gleder meg til å dandere de opp i den nyoppussa leiligheta, som snart er innflyttingsklar ;)
Ifra tantes lille skatt fikk jeg ett skikkelig stilig rose-service :) Det er designervare, og falt virkelig i smak.. Så nå har jeg lagt inn bestilling om èn til.. Gledere meg allerede til te-slaberas!
Hos mora fikk jeg noen fine blomsterpotter i sink, samt noen sommerfugler som jeg kan pynte med.. Blir nok å finne på noe lurt med dem :D Nå er jeg virkelig en happy camper! :D
TUSEN TAKK TIL SØSTRA, LILLE A OG MORA for fantastiske gaver og omtanke! Glad i dere =)
52,43 uker
er 367 dager, som igjen er ca 8808 timer, noe som tilsvarer 528 494 minutter. Dette er hvor lenge jeg har vært sykemeldt (regner med at Marthe sjekker om utregninga er rett:)). Hva kan man da bruke 528 494 minutt på? Hva ville DU ha brukt tiden på?
Dere tenker nok at dere aldri vil komme i den problemstilling- JODA -, det hadde ikke jeg heller trodd for over ett år siden. MEN, nå sitter jeg altså her. I en uønskelig og trist situasjon. En situasjon som har vært preget av motgang, tårer, fortvilelse, konstante smerter, hjelpesløshet, irritasjon, feil diagnostisering og til tider ensomhet. I de værste periodene har jeg vært fullstendig pleietrengende, og avhengighet av andre har vært ett faktum.
Jeg sitter her med tårer i øynene, og mimrer om hvordan det siste året har vært. Året 2009-2010 er ett år som ALDRI blir glemt. Den perioden i livet mitt, hvor jeg har innsett hvor sårbar livet er. Man skal ikke ta ting for gitt.
....Det er IKKE en selvfølge å klare å løfte en tallerken..
....Det er IKKE en selvfølge å lukke knappen i buksa....
....Det er IKKE en selvfølge å ha krefter til å holde en telefon....
....Det er IKKE en selvfølge å ha styrke til å vaske håret....
....Det er IKKE en selvfølge at man klarer å ta hånda opp til dørlåsen....
....Det er IKKE en selvfølge at man klarer noe så enkelt som å skjære opp middagsmaten....
MEN, alt dette er en selvfølge for de som er frisk.
Til tider kunne jeg ønske at jeg hadde en "synlig sykdom/diagnose". Slik at man ble tatt på alvor, og at andre fikk se at man sliter og har det vondt. Det er lettere å få støtte og medlidenhet for en brukket fot kontra noe som ikke er synlig. Ikke misforstå, jeg vil ikke ha mye oppmerksomet rundt min situasjon, men noe synlig ville kanskje ha gjort situasjonen min enklere. Noe spesifikt å ta fatt i og noe som man ser er smertefult.
Det siste året har IKKE vært preget av depresjon og "mørke tanker". Selv om enkelte dager har vært tunge og bydd på store utfordringer. Perioden har derimot vært ganske oppklarende. Jeg kunne ikke ha klart meg så bra (forholdene tatt i betraktning), hvis det ikke hadde vært for familie og venner. Familien har vært veldig støttende og forståelsesfull hele veien. Noe som jeg setter utrolig pris på og er takknemlig for. Videre har man opplevd skuffelse og overraskelser når det gjelder venner som har stilt opp. Nok om det sistnevnte!:) Jeg bærer ikke nag overfor noen, men hvis man er så sta som jeg, så har man vanskeligheter med å be om hjelp. Da er det veldig koselig at noen tilbyr seg å hjelpe!:) Jeg er evig takknemlig for det!:)
Våren/sommeren 2010. Dette ER og SKAL være en bedre periode!:) Jeg føler fremgang og har endelig noe å se frem til. Jobbsøkingen er i gang.. Og kanskje får jeg oppfylt dette tiårets største ønske. Det er å komme ut i jobb:) Jeg tenker hele tiden (faktisk!) på hvor herlig det hadde vært å få tilbake mestringsfølelsen, samt det å være tilfreds med seg selv. *tåre i øyekroken*
"If you can dream it- you can do it!" Det teller vel ikke som en drøm, hvis man har øynene åpne?
Tankene mine er på rett sted, nå må jeg jobbe med underbevisstheten også. Den er nok på plass snart!:)
I tillegg til at jeg ser frem til jobbings, så går mye av dagene med til planlegging av oppussing. Jeg og kjæresten skal nemlig pusse opp hans leilighet nå i løpet av mai. Skummelt og spennede på en gang:) Herlig å ha noe å se frem til... Jeg kan ikke bidra stort mere enn med planlegging, men det er vel også en stor og viktig del? Til nå har jeg plukket ut tapet, nye innedører, maling til tak/vegger/skapdører/listverk/karm, samt vinduer.. Pluss at jeg holder på med litt småe hobbyprosjekter, som skal inn i leiligheten. Der må jeg bare ta tiden til hjelp og kjenne min egen begrensning. All fremgang er bedre enn ingen fremgang! :)
Jeg kan avsløre hvordan tapeten ser ut.. hehe, det er vel egentlig det mest spennende med hele oppussinga :) Gleder meg stort til å legge ut FØR- og ETTER bilder av leiligheta :) :) Jeg...eeeeh, vi, har en plan....hihi:) -K-
Dere tenker nok at dere aldri vil komme i den problemstilling- JODA -, det hadde ikke jeg heller trodd for over ett år siden. MEN, nå sitter jeg altså her. I en uønskelig og trist situasjon. En situasjon som har vært preget av motgang, tårer, fortvilelse, konstante smerter, hjelpesløshet, irritasjon, feil diagnostisering og til tider ensomhet. I de værste periodene har jeg vært fullstendig pleietrengende, og avhengighet av andre har vært ett faktum.
Jeg sitter her med tårer i øynene, og mimrer om hvordan det siste året har vært. Året 2009-2010 er ett år som ALDRI blir glemt. Den perioden i livet mitt, hvor jeg har innsett hvor sårbar livet er. Man skal ikke ta ting for gitt.
....Det er IKKE en selvfølge å klare å løfte en tallerken..
....Det er IKKE en selvfølge å lukke knappen i buksa....
....Det er IKKE en selvfølge å ha krefter til å holde en telefon....
....Det er IKKE en selvfølge å ha styrke til å vaske håret....
....Det er IKKE en selvfølge at man klarer å ta hånda opp til dørlåsen....
....Det er IKKE en selvfølge at man klarer noe så enkelt som å skjære opp middagsmaten....
MEN, alt dette er en selvfølge for de som er frisk.
Til tider kunne jeg ønske at jeg hadde en "synlig sykdom/diagnose". Slik at man ble tatt på alvor, og at andre fikk se at man sliter og har det vondt. Det er lettere å få støtte og medlidenhet for en brukket fot kontra noe som ikke er synlig. Ikke misforstå, jeg vil ikke ha mye oppmerksomet rundt min situasjon, men noe synlig ville kanskje ha gjort situasjonen min enklere. Noe spesifikt å ta fatt i og noe som man ser er smertefult.
Det siste året har IKKE vært preget av depresjon og "mørke tanker". Selv om enkelte dager har vært tunge og bydd på store utfordringer. Perioden har derimot vært ganske oppklarende. Jeg kunne ikke ha klart meg så bra (forholdene tatt i betraktning), hvis det ikke hadde vært for familie og venner. Familien har vært veldig støttende og forståelsesfull hele veien. Noe som jeg setter utrolig pris på og er takknemlig for. Videre har man opplevd skuffelse og overraskelser når det gjelder venner som har stilt opp. Nok om det sistnevnte!:) Jeg bærer ikke nag overfor noen, men hvis man er så sta som jeg, så har man vanskeligheter med å be om hjelp. Da er det veldig koselig at noen tilbyr seg å hjelpe!:) Jeg er evig takknemlig for det!:)
Våren/sommeren 2010. Dette ER og SKAL være en bedre periode!:) Jeg føler fremgang og har endelig noe å se frem til. Jobbsøkingen er i gang.. Og kanskje får jeg oppfylt dette tiårets største ønske. Det er å komme ut i jobb:) Jeg tenker hele tiden (faktisk!) på hvor herlig det hadde vært å få tilbake mestringsfølelsen, samt det å være tilfreds med seg selv. *tåre i øyekroken*
"If you can dream it- you can do it!" Det teller vel ikke som en drøm, hvis man har øynene åpne?
Tankene mine er på rett sted, nå må jeg jobbe med underbevisstheten også. Den er nok på plass snart!:)
I tillegg til at jeg ser frem til jobbings, så går mye av dagene med til planlegging av oppussing. Jeg og kjæresten skal nemlig pusse opp hans leilighet nå i løpet av mai. Skummelt og spennede på en gang:) Herlig å ha noe å se frem til... Jeg kan ikke bidra stort mere enn med planlegging, men det er vel også en stor og viktig del? Til nå har jeg plukket ut tapet, nye innedører, maling til tak/vegger/skapdører/listverk/karm, samt vinduer.. Pluss at jeg holder på med litt småe hobbyprosjekter, som skal inn i leiligheten. Der må jeg bare ta tiden til hjelp og kjenne min egen begrensning. All fremgang er bedre enn ingen fremgang! :)
Jeg kan avsløre hvordan tapeten ser ut.. hehe, det er vel egentlig det mest spennende med hele oppussinga :) Gleder meg stort til å legge ut FØR- og ETTER bilder av leiligheta :) :) Jeg...eeeeh, vi, har en plan....hihi:) -K-
Give away
hos http://sweetmemoriesblog.blogspot.com/, for å feire 2 års dag!:) Det gis bort gaver ifra nettbutikken!Klikk deg inn og meld deg på!:)
Gode venner er gull verdt!:)
Venner er noe som alltid har betydd mye for meg. "Gode venner kan en stole på, de er som friske blomster i livets hage!" Ja, det utsagne støtter jeg fullstendig.
En venn er en som du kan ringe til kl 05:32, en morgen, bare for å høre hvordan nattevakten deres har vært. En venn er en som du kan møte når du kommer til hjembyen, selv om man ikke har hatt den daglige kontakten. Det er som tiden har stått stille og man fortsatt er like nære venner som man var tidligere. En venn er en som man kan gråte sammen med i tunge tider, mens man sitter å spiser ostebåger med gaffel! En venn er en som man har dissekterte Gadus Morhua samme med, og som vet at du likte det. En venn er en som man stiller opp for deg, og bryr seg, selv om man bor i forskjellige deler av landet. En venn er en som man kan dra ut på byen ilag med, bare for å sjekke om man fortsatt har draget i lag... Enn venn...kan man ikke definere..Det må bare oppleves:) -K-
En venn er en som du kan ringe til kl 05:32, en morgen, bare for å høre hvordan nattevakten deres har vært. En venn er en som du kan møte når du kommer til hjembyen, selv om man ikke har hatt den daglige kontakten. Det er som tiden har stått stille og man fortsatt er like nære venner som man var tidligere. En venn er en som man kan gråte sammen med i tunge tider, mens man sitter å spiser ostebåger med gaffel! En venn er en som man har dissekterte Gadus Morhua samme med, og som vet at du likte det. En venn er en som man stiller opp for deg, og bryr seg, selv om man bor i forskjellige deler av landet. En venn er en som man kan dra ut på byen ilag med, bare for å sjekke om man fortsatt har draget i lag... Enn venn...kan man ikke definere..Det må bare oppleves:) -K-
En sunn spa-aften @ my place:)
Shopping- og antikktur til Fauske!:) På en helt vanlig torsdag :P
Lørdagskveld ute på byen i Bodøøø!:)
Shopping- og antikktur til Fauske!:) På en helt vanlig torsdag :P
Lørdagskveld ute på byen i Bodøøø!:)
I have a confession to make...
Bilder sier som oftes mere enn ord...Noe som stemmer i dette tilfellet også. But still,jeg er nødt til å forklare..Vil ikke bli stemplet som en rutinert pølsespiser.
Det som jeg nå skal fortelle...skjer vanligvis max 1 gang i året. Nemlig det at jeg kjøper meg ei "ferdig- pølse". Så i dag var visst dagen for det. Følte meg ikke særlig høy i hatten, da jeg sneik meg avgårde til min gode nabo,Mix-kiosken, over gata. Vandret først helt inn i butikken...Tilbake til utgangsdøra..bort til smågodtet..inn til isdisken...og tilbake igjen til kassa. Så meg først til høyre, venstre og så rett frem på ekspeditøren. Kysten var klar. Ingen kjentfolk.
"Eeee...trur æ vil ha ei pølsa!". Så begynte spørsmålene å rulle. ""Med eller uten meny? Grovt eller fint brød? Med eller uten tilbehør? Rekesalat eller sprøstekt løk?" Kjente jeg ble helt svett..Det her tok alt for langt tid og jeg kunne nå bli avslørt av kjentfolk. Jeg svarte:"Du,altså...Æ bruke ikkje å kjøpe mæ pølsa..sånn egentlig. Så vet ikkje helt kordan d her fungere. Bare ordne ei, du!"
Jeg fikk fort ut av butikken...Enda jeg bor 20 meter unna kiosken, så var det alt for langt unna i dag..Følte meg full av skam, der jeg gikk. Klokka var 14:19, fredag 16.april, 2010, og jeg hadde kjøpt meg ei pølse... -K-
Det som jeg nå skal fortelle...skjer vanligvis max 1 gang i året. Nemlig det at jeg kjøper meg ei "ferdig- pølse". Så i dag var visst dagen for det. Følte meg ikke særlig høy i hatten, da jeg sneik meg avgårde til min gode nabo,Mix-kiosken, over gata. Vandret først helt inn i butikken...Tilbake til utgangsdøra..bort til smågodtet..inn til isdisken...og tilbake igjen til kassa. Så meg først til høyre, venstre og så rett frem på ekspeditøren. Kysten var klar. Ingen kjentfolk.
"Eeee...trur æ vil ha ei pølsa!". Så begynte spørsmålene å rulle. ""Med eller uten meny? Grovt eller fint brød? Med eller uten tilbehør? Rekesalat eller sprøstekt løk?" Kjente jeg ble helt svett..Det her tok alt for langt tid og jeg kunne nå bli avslørt av kjentfolk. Jeg svarte:"Du,altså...Æ bruke ikkje å kjøpe mæ pølsa..sånn egentlig. Så vet ikkje helt kordan d her fungere. Bare ordne ei, du!"
Jeg fikk fort ut av butikken...Enda jeg bor 20 meter unna kiosken, så var det alt for langt unna i dag..Følte meg full av skam, der jeg gikk. Klokka var 14:19, fredag 16.april, 2010, og jeg hadde kjøpt meg ei pølse... -K-
Vår?
I dag ble det formiddagstur i Maskinisten!Herlig å ha tilgang på bil..Man føler seg straks mere fri og muligheter åpner seg. Muligheter til å utforske nye plasser, samt besøke gamle trakter.
Tenkte det var perfekt å gå i tur-terrenget i dette området.Slippe unna all bilstøy og andre forstyrrelsesmomenter i sentrum..Gå i turløype,hvor det mest sannsynligvis renner en elv av tinet snø...En turløype som er fri for snø og dermed ett sikker tegn på at våren er i anmarsj.En vei som viser forandring. Forandring som enkelte setter pris på, mens andre får gåsehud av det....
Joda,snøen hadde begynt å tine..Men prosessen var ikke kommet like langt som jeg hadde ønsket.Ikke hele veien i hvertfall. Sta som jeg er, så ble turen fullført,selv om jeg til tider vasset i vann til anklene.Trur jeg skal avvente med å bruke joggeskoene i skogen..Enda ei stund! Men,joda,våren er her!:)Og jeg har bilder som beviser det! -K-
Sunt og enkelt!:)
I dag fikk jeg så lyst på tomatsuppe!Ikke smaken av Toro-suppe, men smaken av noe nytt og hjemmelaget..Så jeg gjorde litt research, og fant frem til en HIMMELSK oppskrift på tomatsuppe!:) Rart å få lyst på en ny smak-en ny smak som man ikke aner hvordan smaker..Joda,jeg skjønte jo at jeg ble å gjenkjenne smaken av tomat:)MEN også andre næringsstoffer! Det var særdeles enkelt å lage denne suppen,så nå blir det ikke flere ferdig-poser på tomatsuppe i dette huset :) Nam-nam... Har heldgivis èn ekstra posjon til i morgen også:D -K-
En engel i blant oss..
Nå er jeg tilbake i leiligheten etter en ufrivillig lang påskeferie...Vemodig å dra ifra familie og venner i gamlebyen,samtidig som det er bra å komme tilbake til sitt eget rede. Ett rede som jeg vil skal glitre, ha lyse farger og som hele tiden skal være under utvikling!:)
Jeg har vært på utkikk ett noe fint noe..Noe som er i sølv :) Kom over dette "speilfatet",samt disse fine perlekorsene.Måtte bare slå til!Jeg har vrikelig gledet meg til å ta det frem ifra esken:) Disse engelen hadde jeg til pynt i adventstiden, men jeg klarer virkelig ikke å pakke de bort! Engler har inntatt leiligheta mi...
I tillegg til dette er også de gyselige lysestakene i beige blitt malt hvite.Tusen takk til min søster som har hjulpet meg, siden jeg er litt satt ut av funksjon her!:) Synes det ble veldig fint å ha de oppå kommoden;) -K-
Jeg har vært på utkikk ett noe fint noe..Noe som er i sølv :) Kom over dette "speilfatet",samt disse fine perlekorsene.Måtte bare slå til!Jeg har vrikelig gledet meg til å ta det frem ifra esken:) Disse engelen hadde jeg til pynt i adventstiden, men jeg klarer virkelig ikke å pakke de bort! Engler har inntatt leiligheta mi...
I tillegg til dette er også de gyselige lysestakene i beige blitt malt hvite.Tusen takk til min søster som har hjulpet meg, siden jeg er litt satt ut av funksjon her!:) Synes det ble veldig fint å ha de oppå kommoden;) -K-
Abonner på:
Innlegg (Atom)
