I den "perfekte verden" er det ingen som sulter,
ingen som mobbes, ingen som mister sin kjære,
alle respekterer hverandre og deres meninger,
alle er friske og det er ingen som skader uskyldige (små barn).
Tenk om dette var virkeligheten!
Det er nok dessverre ikke tilfelle i den virkelige hverdagen.
Mange lider hver dag, og enkelte ønsker å forlate denne verden
når det butter i mot som værst.
Det er alt for lett å ikke tenke over hvordan tilværelsen
for de vanskeligstillte er. Klart,
det er ikke mulig at man som enkelpersoner
klarer å "redde hele verden". Men prøv å få øynene opp...
Se deg rundt.....
Hvor ofte spørr man de man omgåes om hvordan de har det?
Og nøyer du deg med å tro på "Joda, jeg har det bare fint"...
Når de ikke møter blikket ditt når de svarer.
Kanskje er det at akkurat DU som ser når de har vondt,
som gjør en forskjell.. De blir sett og kan få den støtten de trenger.
Støtten som de ikke trenger å spørre etter, men som bare er der!:)
Ønsker dere alle ei fin påske og at vare på deres kjære og nære:) -K-
Helt sant!=) Gode ord, som er verdt å ta med seg. Minne en selv og andre på dette!=) TAkk for påminnelsen!
SvarSlett